Hva er familierett?

Familieretten omhandler reglene om ulike samlivsformer og forholdet til barna. Vi har tre hovedtyper av samlivsformer:

 
Ekteskap – dame og mann som er viet (gift)
Registrert partnerskap – to av samme kjønn som er viet
Samboerskap – to som lever sammen uten å være viet
 
Illustrasjon: Atle HansonIllustrasjon: Atle Hanson

Blant de spørsmål vi får svar på i familieretten, er når en kan inngå ekteskap eller partnerskap, hvordan et ekteskap eller partnerskap oppløses (skilsmisse), og hvordan formuen deles ved oppløsning av ekteskap.

Fra 1993 gjelder de fleste reglene om heterofilt ekteskap også for homofile som vier seg. Dette kalles registrert partnerskap og reguleres i partnerskapsloven av 30. april 1993 nr. 40. Nedenfor behandler vi reglene om ekteskap og registrert partnerskap sammen fordi forskjellene i reglene er så små.

Omtrent 25 % av dem som lever i et samliv, er samboere, og andelen samboere er høyest blant dem under 30 år. Mange forblir samboere gjennom hele samlivet og er fornøyd med det. Det er få regler som regulerer samboerskap, og det er viktige forskjeller mellom ekteskap/partnerskap og samboerskap. Mange velger derfor å formalisere sitt samboerskap gjennom en samboeravtale.

 

Familieretten handler også om de regler som gjelder barn og mindreårige, for eksempel ansvaret for barna, fordeling av foreldreansvar og daglig omsorg ved samlivsbrudd og mindreåriges rettslige handleevne.

Sentrale lover i familieretten

  • Ekteskapsloven (el.) – lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 (reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap og deling av formuen)
  • Partnerskapsloven (partnl.) – lov om partnerskap av 30. april 1993 nr. 40 (gir de fleste av ekteskapslovens regler tilsvarende virkning på to av samme kjønn som vier seg
  • Husstandsfelleskapsloven (husfskl.) – lov om husstandsfellesskap av 4. juli 1991 nr. 45 (regler om visse rettigheter ved samlivsbrudd)
  • Sameieloven (saml.) – lov om sameie av 18. juni 1965 nr. 6 (reglene om eiendomsrett til ting en eier sammen)
  • Barneloven (bl.) – lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7 (reglene om ansvar for barn og barnefordeling ved samlivsbrudd)
  • Vergemålsloven (vgml.) – lov om vergemål for umyndige av 22. april 1927 nr. 3 (reglene om mindreåriges rettslige handleevne, verger og overformynderi)

Fra læreplanen

Hovudområdet familierett handlar om samlivsformer, med vekt på reglar om samliv og skilsmisse i ekteskapslova. Familierett omfattar reglane i barnelova om tilhøvet mellom foreldre og barn, reglane om rettar som barn har, reglane i verjemålslova om den rettslege handleevna til barn og FNs barnekonvensjon.

 
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
 
  • bruke rettsreglar i samband med inngåing og oppløysing av ekteskap, registrert partnarskap og sambuarskap
  • bruke hovudreglane om råderett, underhaldsplikt og ansvar for gjeld i ekteskap, registrert partnarskap og sambuarskap
  • bruke hovudreglane om fordeling av verdiar og ting i buet i samband med oppløysing av ekteskap, registrert partnarskap og sambuarskap
  • bruke reglane i verjemålslova og barnelova om rettar og plikter for barn og foreldre og gjere greie for dei viktigaste føresegnene i barnekonvensjonen

Nettressurser

Lovdata

http://www.lovdata.no

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 07.08.2007

© Cappelen Damm AS