Kapittel 7- Domstoler og rettergang

Oppsummering kapittel 7

Du har i dette kapittelet lært at domstolene er viktige for at rettsreglene i et samfunn etterleves og følges. Det hjelper lite å ha rett, hvis en ikke også får rett. Ofte er en avhengig av domstolene for å få rett. Domstolenes tvisteløsende funksjon er også viktig.

 
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 inneholder regler som forplikter Norge til å lovregulere domstolene, at domstolsbehandlingen skal være rettferdig og oppfylle flere prinsipper om rettssikkerhet, kontradiksjon osv.
 
Domstolloven inneholder blant annet lovbestemmelser om hvilke domstoler vi har i Norge, hvem som kan være dommere og hvor mange dommere som skal dømme i ulike saker.
 
Vi har tre domstolnivåer i Norge. Tingrettene dømmer i første instans. En av de seks lagmannsrettene dømmer i andre instans, og enkelte saker ankes helt inn for Høyesterett i Oslo.
 
Høyesterett er landets øverste domstol. Dommer som ikke ankes blir endelige – såkalt rettskraftige – uten behandling og dom i høyere domstol.
 
Saksbehandlingen i den enkelte sak er regulert i tvisteloven og i straffeprosessloven. Straffeprosessloven gjelder i straffesaker. Straffesaker er saker hvor det er aktuelt å ilegge straff.
 
Tvisteloven gjelder i alle andre rettssaker. Disse kalles sivile saker. Det er to hovedprinsipper som er sentrale både i straffeprosessen og i sivilprosessen: hensynet til rettssikkerhet og hensynet til prosessøkonomi/ forholdsmessighet. Det er viktig at hensynet til økonomi og effektivitet ikke medfører at prosessen blir uforsvarlig.
 
Hovedregelen er at alle sivile saker som skal behandles for domstolene først må behandles i forliksrådet. Saken kan avsluttes i forliksrådet eller bringes inn for tingretten. Noen typer saker, for eksempel saker om familierettslige forhold, kan bringes direkte inn for tingretten. Det er regler for hvilket forliksråd eller hvilken tingrett du kan gjøre dine krav gjeldende i. Hovedregelen er at du kan reise sak på det stedet hvor den innklagede/saksøkte bor.
 
Straffesaker starter normalt med at politiet etterforsker et mulig straffbart forhold. På bakgrunn av de bevis som blir funnet under etterforskningen, skal påtalemyndigheten ta stilling til om den antatte gjerningspersonen, kan straffes eller ikke. Finnes ikke tilstrekkelig bevis, henlegges saken. Tilstår gjerningspersonen kan domstolene avsi en tilståelsesdom. Hvis den straffbare handling kan straffes med bot, kan påtalemyndigheten selv avslutte saken uten domstolenes hjelp, ved å ilegge gjerningspersonen et forelegg. Saken kan bare avsluttes ved forelegg hvis gjerningspersonen vedtar forelegget. Hvis påtalemyndigheten mener at det er tilstrekkelig bevis for å få gjerningspersonen straffet, kan den også ta ut tiltalebeslutning. En tiltalebeslutning bringer straffesaken inn for domstolene og har derfor på mange måter samme formål som en stevning i en sivil sak. Er gjerningspersonen ung, vil saken ofte bli overført til konfliktrådet eller barnevernet.
 
Felles for straffe saker og sivile saker er at en avgjørelse fra tingretten kan ankes inn for lagmannsretten og at lagmannsrettens avgjørelse kan prøves av Høyesterett. Det skjer imidlertid en siling av saker, slik at bare saker av en viss betydning tillates behandlet i lagmannsretten
og i Høyesterett. Silings reglene er noe annerledes i sivile sak er enn i straffesaker.
 
Fellestrekket ved ankebehandlingen er at det normalt er flere dommere i lagmannsretten enn i tingretten og flere dommere i Høyesterett enn i lagmannsretten. Dette er blant annet gjort for å ivareta rettsikkerheten og for å øke sannsynligheten for at domstolene kommer til et riktig resultat i den enkelte sak.
 
I tillegg til de norske domstolene som anvender norsk rett, finnes en rekke internasjonale domstoler som anvender og håndhever internasjonal rett/folkerett. EF-domstolen er en viktig internasjonal domstol som sikrer at fellesskapsretten i EU etterleves. EFTA-domstolen skal sørge for at EØS-avtalen følges. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) sikrer at statene som er part i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) oppfyller sine plikter under EMK. Den internasjonale domstolen i Haag er et FN-organ og kan avsi dommer i generell folkerett. Den internasjonale strafferettsdomstolen (ICC) har myndighet til å straffe privatpersoner for alvorlige menneskerettsbrudd.
 
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 23.08.2007

© Cappelen Damm AS